onsdag 26. september 2012

ferdig-med-eksamen-glede!

Da har det faktisk gått en uke siden jeg var her sist. I løpet av den tida har jeg rukket å skrive ferdig hjemmeeksamen og levere den i dag, klapp på skuldra til meg!
Jeg har også vært på trening hele 5 ganger og det med en lett forkjøelse. Anders sa at det var greit, så da får jeg vel tro på han da ;)
I natt våknet jeg kl 2:30 og fikk ikke sove igjen før kl var ca 4:00 (sist jeg sjekka var den 3:40), så ringte vekkerklokka 6:00. Tidig? Joa... Men det er ikke det som er viktig her. Sist tirsdag (altså i går) var det 6. gang jeg var hos PT. Og når jeg da lå i senga i natt uten å få sove så tenkte jeg.... Nei, jeg tenkte ikke på PTen min.... Men meg selv og den lille reisen min som begynte i slutten av august. Og i alle dager, hvor mye som har forandret seg siden da. Selvtilliten har jeg i grunn ikke slitt med noen gang men selvbildet har ikke alltid vært på plass. Og nå? De siste 3 ukene har det vært på topp. Og hva så at jeg bare har gått ned 2 kg i løpet av 6 uker? Jeg har nesten blitt kvitt muffintoppen over bukselinningen (referansen fra boka/filmen Eat, Pray, Love...). Jeg begynner å få noen nydelige overarmer og skuldre, dobbelhaka er blitt mindre og ryggen føles sterkere enn noen gang før. Jeg trives i min egen kropp og det er bare så utrolig deilig. Og bedre skal det bli. Jeg har nettopp bestilt meg et lite armbånd med påskriften "Strong is the new skinny" og forrige uke dumpet et halskjede ned i postkassa mi. På kjedet står det "Be the change". Mine to nye livsmottoer. Jeg har aldri vært så motivert til trening som det jeg er nå. Hadde jeg klart det uten PT timer? Tvilsomt... Jeg har jo trent og trent og resultatene uteble, og det finnes ikke noe mer demotiverende enn resultatløs trening. Og så var det den pingla i meg da, som ikke skulle løfte tungt, og ikke klatre høyt og ikke løpe fort, for det var jo så farlig! Pga PT timene (all ære til Anders) har jeg begynt å følte vekter som jeg aldri tenkte at jeg kunne klare, samme med løping på mølle. I sommer har jeg klatret Mt.Fuji og gjett om det ga mersmak? I oktober skal jeg bestille meg klatrekurs og ta brattkort. (Noen som vil klatre sammen med meg? - Ta kontakt!!! Jeg er mildt sagt desperat etter en klatrekamerat!). Så var det det med høyder da... I Osaka kom jeg ikke opp i en høyde på 170 meter eller noe... Og pga det så gjorde ikke Mr.R det heller (snille snille Mr.R som ble igjen på bakken sammen med meg). Så dro vi til Tokyo og det gikk en liten faen i meg og jeg (vi) kom opp i verdens høyeste tårn - TokyoSkyTree. Og det føltes helt fantastisk! Så nå i november skal jeg ta London Eye - noe jeg har hatt lyst til å gjøre forrige gang vi var i London, men turde da selvfølgelig ikke. Mr.R tror ikke helt på meg... I will prove him wrong! Gleder meg ;)
Oj, dette ble et langt og tungt innlegg med mye fram og tilbake. På tide med litt bilder. Har ikke tatt så mange den siste uka men her er noen.
Enjoy!

Ble ferdig med Teas-genser men som sagt måtte jeg gi den videre til Mamsen.

En frekk liten sak. Fake skjorte - VeroModa, ja det er akkurat det det er, en krage med litt stoff rundt. Helt perfekt under en genser når man ikke er helt fornøyd med skjorter generelt.



Fredagens antrekk! Veldig fornøyd med denne.

Sko - DNA, Bukse SuperFlex - BikBok, Genser - Promod, Armbånd - H&M, Fake skjorte - VeroModa


Kofte kjøpt på den lokale garnbutikken.






Skappelgenser <3

Sovende Lucy skatten min.


En meget fornøyd frøken som akkurat har levert inn hjemmeeksamen i matte!
Takk for i dag, nå tar jeg kvelden ;)
Ciao!

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar